Hva påvirker blodsukkeret vårt?

Matvarer som inneholder mye karbohydrater (sukker og stivelse) påvirker blodsukkeret vårt kraftig. Proteiner fra kjøtt, fisk, egg, ost osv. påvirker blodsukkeret bare litt, og fett påvirker blodsukkeret veldig lite. Dette kan variere fra person til person, og noen har bedre regulering av blodsukkeret enn andre.

More...

Et typisk norsk måltid med mye brødmat, og fruktyoghurt eller et glass juice til får blodsukkeret til å stige kraftig, og kroppen svarer med å skille ut store mengder av insulin for å senke blodsukkeret. Insulinet virker ganske fort, så blodsukkeret faller relativt raskt til normalt nivå igjen. Dosering av insulin er ikke kjempe nøyaktig, så etter en kraftig blodsukkerstigning synker blodsukkeret gjerne litt vel lavt.

Både lavt blodsukker og fallende blodsukker føles ubehagelig, og vi føler veldig behov for å spise mat med mye karbohydrater for å få blodsukkeret opp igjen. Og da er karusellen igang igjen. Blodsukkeret kjører som en berg-og-dalbane opp og ned utover dagen. Da er det er ikke så rart at veldig mange må spise hver 3. time for å holde blodsukkeret i sjakk.

Blodsukkerkurve

Hvordan holde blodsukkeret stabilt?

Om man er bevist på hva man spiser kan man unngå kraftige blodsukkersvingninger. All brødmat får blodsukkeret til å stige, også fullkorn og grove varianter. Juice og yoghurt inneholder like mye sukker som brus, så den påvirker blodsukkeret kraftig.

Om man for eksempel starter dagen med en omelett av 2-3 egg og litt grønnsaker stekt i smør vil man holde seg mett i mange timer, uten at blodsukkeret påvirkes noe særlig. Du vil uten problemer kunne holde deg mett i 5 timer med slik mat, og du vil sakte men sikkert bli sulten. Man får ikke kraftig søtsug, blir svimmel, og kjempesulten slik man kanskje er vant til.

Til lunch vil en salat kunne gi samme effekt (men styr unna pastaen og brødet). Her er det viktig å passe på å få i seg litt proteiner i form av egg, ost, kylling, laks osv. Proteiner metter godt og er viktige byggesteiner i kostholdet. Alle måltider bør inneholde en proteinkilde av for eksempel 100 gram kjøtt, fisk, egg eller ost. I tillegg kan du gjerne bruke 2-3 ss olivenolje som dressing, det bidrar både med sunt fett og metter godt. I tillegg er det med på å dempe blodsukkerstigningen.

Til middag kan man for eksempel velge en proteinkilde (kjøtt, fugl, fisk, skalldyr eller egg), med grønnsaker som vokser over jorden (de gir minst blodsukkerstigning) og en fet saus til. Unngå pasta, brød og ris da disse øker blodsukkeret kraftig. Litt potet går bra, men også denne inneholder en del karbohydrater.

Litt om hvordan insulinet virker i kroppen

Når vi spiser mat som får blodsukkeret til å stige skiller bukspyttkjertelen ut et hormon som kalles insulin. Oppgaven til insulinet er å senke blodsukkeret. Raske karbohydrater påvirker blodsukkeret mye mer enn proteiner og fett, og fører til at det skilles ut insulin i store mengder.

Insulinet senker blodsukkeret ved å lagre det som glykogen i lever og muskelceller. Når disse lagrene er fulle, omdannes karbohydratene til fett som lagres i fettcellene. For de fleste (som ikke trener tung styrketrening) er glykogenlagrene allerede fulle, og mye av energien vil derfor lagres som fett. Hard trening er med å tømme glykogenlagrene, slik at toleransen for karbohydrater økes1)http://nhi.no/forside/kroppen-var/hormoner/insulin-og-karbohydratmetabolismen-38731.html?page=all.

Om man er overvektig har man store energireserver lagret i kroppen i form av fettvev. Dette utgjør fort 50.000 - 100.000 kcal. Hvorfor blir overvektige sulten når man har så mye energi lagret på kroppen? Det kan ha med at disse energireservene ikke er tilgjengelige for bruk...

Å ha høyt blodsukker er farlig, så kroppen gjør alt den kan for å senke blodsukkeret. Insulinet som skilles ut fremmer fettlagring og fettforbrenningen blokkeres, og det blir svært vanskelig å forbrenne kroppsfett samtidig som man har mye insulin i blodet.

Om man spiser mindre karbohydrater unngår man utskillelse av store mengder insulin, og man gir kroppen anledning til å forbrenne av eget energilager2)http://nhi.no/forside/kroppen-var/hormoner/insulin-og-skifte-mellom-karbohydrat-og-lipidmetabolisme-38736.html?page=all. Man opplever da ofte at man ikke er særlig sulten fordi kroppen har god tilgang til sitt eget energilager og bruker dette som energikilde. Man vil da gå ned i vekt.

Kilder   [ + ]

Spre ordet!
Click Here to Leave a Comment Below 0 comments

Leave a Reply: